«MÅNESTENEN» («The Moonstone») av Wilkie Collins (1824-1889) er en vaskeekte viktoriansk kriminalroman. Den ble utgitt i 1868, og er beskrevet å være den første, lengste og beste moderne engelskspråklige detektivroman. Den introduserer mange av sjangerens typiske trekk: den engelske herregården, grundige vitneavhør, falske ledetråder, det amatørmessige politiet, et lukket rom-mysterium, rekonstruksjon av forbrytelsen og «the least likely suspect». Med er også et tidlig eksempel på gentlemansdetektiven – Franklin Blake – og den profesjonelle politimannen – sergeant Cuff.

Blod Til Lyst - krimblogg sitt bilde.

Blod Til Lyst - krimblogg sitt bilde.

Reklamer

Detektivromanen – den raffinerte mordgåten

«Do you promise that your detectives shall well and truly detect the crimes presented to them using those wits which it may please you to bestow upon them and not placing reliance on nor making use of Divine Revelation, Feminine Intuition, Mumbo Jumbo, Jiggery-Pokery, Coincidence, or Act of God?»

Dette var eden forfatterne i den eksklusive «The Detection Club» måtte avlegge – en klubb opprettet i 1930 av velkjente engelske krimforfattere som Agatha Christie, Dorothy L. Sayers og G. K. Chesterton, for å nevne noen. Det ble stilt svært strenge krav til hva en detektivroman skulle inneholde, og ikke minst hva den ikke skulle inneholde, noe de «ti bud» i klubben illustererer. Og den største synden man kunne gjøre, var å holde spor skjult for leseren. Leseren skulle ha akkurat den samme muligheten til å løse mysteriet som detektiven. Her er de ti bud:

 

1 Den skyldige må bli nevnt tidlig i historien, og kan ikke være en person hvis tanker leseren har fått følge.
2 Det kan ikke være overnaturlige fenomener som forklarer hendelsesforløpet.
3 Ikke mer enn et hemmelig rom eller en hemmelig passasje er lov.
4 Ingen hittil ukjent gift kan være mordvåpenet, ei heller noe som krever en lang vitenskapelig forklaring mot slutten.
5 Ingen kineser skal være med i handlingen!
6 Detektiven skal ikke bli hjulpet av tilfeldigheter og flaks, ei heller skal hans vel utviklede intuisjon føre ham til løsningen.
7 Detektiven kan ikke selv være gjerningsmannen.
8 Samtlige spor som avdekkes av detektiven må umiddelbart presenteres for leseren.
9 Detektivens naive følgesvenn, Watson-figuren, må aldri skjule sine tanker for leseren. Hans intelligens må være antydet lavere enn den gjennomsnittlige lesers intelligens.
10 Tvillingbrødre og dobbeltgjengere generelt skal ikke forekomme med mindre man har blitt godt forberedt på dem.

Anna Katharine Green

Hun blir omtalt som «The Mother of American Mystery» og «The Mother of the Detective Novel». Anna Katharine Green utgav fra 1878 en lang rekke detektivromaner, og inspirerte både Arthur Conan Doyle (hvis Sherlock Holmes dukket opp knapt 10 år senere) og Agatha Christie (som kom med sin Poirot i 1920). Green’s roman «The Leavenworth Case» regnes som den første fullverdige amerikanske detektivroman.

AnnaKatharineGreen