Stein Riverton (1884-1934) regnes som Norges største kriminalforfatter gjennom tidene. Hans romaner, hvis kvalitet spenner fra dårlige hastverksarbeider til noen av de beste i sin sjanger, har fascinert lesere i over 100 år. «Jernvognen», «Morderen fra mørket» og «Storhertuginnen av Speilsalen» er blant titlene mange vil kjenne igjen. Jeg presenterer her en av hans mindre kjente kriminalromaner, «Døden tar inn på hotellet», som ble utgitt første gang i 1921.
Det er juni. Sommersesongen har fremdeles ikke riktig begynt på Grand Hotel Excelsior, et fornemt turisthotell beliggende ved kysten et sted i Norge. Til hotellet kommer flere gjester, inkludert en mystisk forfrossen englender og en ordknapp dame kledd i sort. Det hersker fra første stund en spent stemning i hotellet, og en aften blir en jakthund skutt like utenfor, samtidig med at hotellets direktør blir funnet bevisstløs i en korridor med blod i den ene tinningen. Og enda mer mystisk blir det når direktøren hevder å ha sett en venn i korridoren den kvelden – en venn som angivelig skal ha avgått med døden flere år tidligere. Og den mystiske englenderen, ja, han viser seg naturligvis å være forkledd, i kjent Stein Riverton-stil.
I kjølvannet av episoden med hunden og den døde i korridoren kommer det frem at det året før skjedde et drap – en av skogvokterne ble skutt. Her aner vi at alvorligere ting enn hundedrap vil komme, og brått høres skrik fra direktørens leilighet, der direktørfruen åpenbart har opplevd noe forskrekkelig. Men når man får åpnet døren, vil hun vil ikke snakke om det. Ikke lenge etter finner man en tilårskommen general død på sitt værelse. Men er han myrdet, eller dreier det seg om et illebefinnende? Som alltid på mondene hoteller er det lite ønskelig å få politiet marsjerende inn, og da er det beleilig at Kristiania-oppdageren Asbjørn Krag allerede er blant gjestene. Inkognito, selvsagt.
Handlingen utspiller seg inne i hotellet og i dets nærmeste omgivelser: i hagen, i skogen, i en forstmesters hus. Karakteristisk er kontrasten mellom det menneskeskapte (hotellet) og den uregjerlige naturen. Riverton er en mester i å fremkalle en nesten klaustrofobisk uhygge, basert på menneskets manglende forståelse for det som hender i naturen og landskapet rundt. Hva er det egentlig de dype skogene rundt hotellet skjuler?
Plottet i romanen er finurlig, dog ikke på nivå med de største gåte-mestrene som Agatha Christie og hennes like. Flere historier går inn i hverandre og gir til slutt løsningen på mysteriet, og «Døden tar inn på hotellet» er en både spennende og god leseopplevelse. Karakterene er for en stor del typer, men enkelte fremstilles som mer komplekse. Typisk for Riverton er karakterenes samspill med naturen og landskapet – hvordan personene ikke synes å forstå det som skjer rundt dem. Naturen blir noe truende, nesten ondt, og elementer av overtro og overnaturlige fenomener flettes inn. Språket er, som alltid hos Riverton, elegant og effektivt. Hans evne til å mane frem uhygge er forbilledlig, og – for å sammenlikne med Agatha og hennes kumpaner igjen – en del hakk hvassere enn det de presterte. Riverton kan stoppe opp og gi en malerisk beskrivelse av et landskap eller en bygning, uten at det bryter fremdriften eller føles påtatt. Mange vil nok oppleve språket som tungt og konservativt, men det får være en del av sjarmen med å lese en kriminalroman som snart er 100 år gammel.
«Døden tar inn på hotellet» er et «Big House Mystery» – den klassiske herregården eller hotellet der det blir begått et mord med et begrenset antall mistenkte. Prototypen på en Agatha Christie-roman, altså. Men Riverton henger seg ikke opp i formler og regler, slik forfatterne av de klassiske detektivmysteriene gjorde. Hans fokus er menneskene og de krefter som omgir dem, og ikke primært mordgåten i seg selv. Og her er det Asbjørn Krag kommer inn og gir en naturlig forklaring på alt som har skjedd – han fremstår både som den geniale detektiv og som en nesten overnaturlig og overmenneskelig figur. Han er litt diffus – vanskelig å få tak på, og kan minne om den mystiske Harley Quin i noen av Agatha Christies romaner.
«Døden tar inn på hotellet» anbefales for den som vil lese et spennende krimmysterium der uhyggen sniker seg gradvis inn over deg, og ikke rammer deg som multiple brutale dolkestikk. Anbefales som hytte- eller feriekrim.
Jan Boris Stene 